hits

Begynte å gråte av denne tilbakemeldingen

GRÅT OG LYKKE

I dag var jeg på jobb som vanlig. Jeg jobber med barn, en utrolig givende jobb som jeg setter veldig pris på. Alle barna er så forskjellig og jeg blir fascinert over disse små menneskene som lærer, utvikler seg og hele tiden vil stå på egne bein. Jeg tenker hver dag at jeg ønsker å være noe positivt i livet dems og se alle som enkelt individer som trenger forskjellig oppfølging etter sitt behov.
Etter jeg var ferdig på jobb reiste jeg hjem til familien min. Det er alltid koselig å komme hjem til samboer og barn. Senere på kvelden plinget det i telefonen min, det var en mail.
Jeg åpnet den og begynte å gråte. Jeg har også tidligere begynt å gråte av fine tilbakemeldinger for boken min, flere ganger. Det er så utrolig spesielt å få hyggelige hilsener. Uansett, jeg begynte altså å gråte igjen.


Mailen var fra en dame jeg tidligere har hatt litt kontakt med, jeg snakket litt med henne i en periode for fire år siden. Denne damen var hun som forandret livet mitt. Det var nemlig henne som bekreftet at jeg var fra Dhanora. Denne damen jobbet tidligere på den norske misjonsstasjonen i India, stedet jeg var på før jeg kom på barnehjemmet.
Å få denne mailen fra en person som jobber med barn som skal bli adoptert var veldig spesielt. Det at en slik person sier at boken min er "fantastisk gripende" er en trygghet. Det betyr at også de som jobber med adopsjon også syns at den synsvinkelen jeg skriver om er viktig, det betyr også at det jeg skriver betyr noe. Jeg har allerede fått oppleve at det jeg skriver har blitt satt pris på av mange, ikke bare av adopterte, men også andre som ikke er adoptert. Jeg må bare takke igjen for alle de hyggelige tilbakemeldingene ♥ Jeg snakket med henne på telefonen en times tid, noe som var utrolig givende. Å høre historier om stedet jeg er fra, om menneskene og dele tanker om min biologiske mor med noen som har brukt mye tid der gjør noe med hjertet mitt. Jeg håper så inndelig at jeg kan få dra til India snart, slik at jeg kan få se alt med egne øyne!


Du finner boken HER på Tanum.no
Selges som e-bok (leses på lesebrett, nettbrett, mobil osv.)
Kan leses med engang!
Pris: 169,-

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

2 kommentarer

Henriette

25.11.2017 kl.17:47

Utrolig koselig! Er så glad på dine vegne, og veldig kult at du får så mange fine tilbakemeldinger! <3

Martine Susann Fretheim

25.11.2017 kl.17:49

Henriette: Tusen takk! Så koselig å høre <3 klem!

Skriv en ny kommentar

Martine Susann Fretheim

Martine Susann Fretheim

25, Stavanger

Hei. Mitt navn er Martine Fretheim, jeg er 25 år gammel og er oppvokst i Larvik by, jeg har bosatt meg i Stavanger og lever et lykkelig liv der. I litt over et halvannet år har jeg jobbet med et bokprosjekt som nå har blitt til boken "Når tankene banker på". Som mange andre der ute, så har også jeg hatt en vanskelig tid bak meg, og ønsker å dele min historie med dere. Boken handler om den vanskelige delen av livet mitt. Jeg skriver om barndom, ungdomstid og litt om voksenlivet. Boken omhandler blant annet om det å være annerledes, adoptert, ensomhet, angst, depresjon, oppvekst, selvmordstanker, identitet, å føle seg identitetsløs, familie, rasisme, fremmedfrykt, hvordan se «den andre», hvordan jeg ble lykkelig, biologiske foreldre og letingen etter mine biologiske foreldre. mail: forfattermartinefretheim@gmail.com

Kategorier

Arkiv