Vonde tanker - ingen skal være aleine



Et kort liv, men en lang reise. På et tidspunkt følte jeg meg veldig gammel, gammel fysisk. jeg orket knapt å komme meg ut av sengen. Gammel, ironisk nok, jeg var bare tretten år. Livet var ingen dans på roser, slik det burde vært.
Jeg er usikker på når alt dette startet, mest sannsynelig den dagen jeg ble født. Mye skjedde i de første leveårene. Min mor, hun var kanskje ugift? kanskje var hun for ung? for fattig? Hvem vet.. Kanskje elsket hun meg ikke? Hun ga meg bort i hvert fall. Så startet livet mitt, det startet på en måte litt på nytt. Jeg ble adoptert.

- På barnehjemmet i Mumbai.


Livet skulle ikke bli slik hun ville. Hun adopterte meg bort for å gi meg et bedre liv. Det er ingen hemmelighet mer, jeg har slitt mye, veldig mye. I denne boken finner du historien om meg, en jente som ble adoptert til Norge fra India, halvannet år gammel. En usikker og sjenert jente som så gjerne ville passe inn, en jente som så gjerne ville gjøre alle lykkelig. Jeg var ikke glad, jeg følte meg identitetsløs, det preget meg på en vanskelig måte. Jeg var den brune. Jeg var den som var norsk innvendig, men ikke utvendig. Jeg var den som var norsk, men likevel ikke. Da jeg ble ni-ti år ble jeg deprimert, og jeg begynte å få sosial angst. Jeg hadde aldri vært en person som var utadvent, men denne gangen begynte jeg å kjenne frykt. Noe som var grusomt å leve med, spesielt når hverdagen skulle gå sin gang. Jeg forstod ikke at jeg var deprimert, verden bare raste sammen. Når jeg ble elleve år gammel begynte jeg å få selvmordstanker. Livet gikk videre i denne retningen. Jeg gråt hver natt i flere år, jeg ønsket meg bort. bort fra alt, bort fra meg selv. Bort fra alt jeg ikke forstod. Jeg hatet verden, jeg hatet hvordan verden var bygget opp, jeg hatet at jeg ikke forstod den. Hva var meningen?
Det var alltid vanskelig for meg å leve som adoptert, og etterhvert fikk jeg mer tilknytningsvansker, så begynte jeg å isolere meg. Tankene fortsatte å banke på, grufulle tanker.

LES OGSÅ: Martines oppvekst i Larvik var ikke slik alle trodde.

Jeg savnet dem, min biologiske familie. Selv om jeg ikke husket dem så savnet jeg dem. Jeg har vokst opp som adoptert, "Det betyr ikke noe hvem som fødte deg, det som betyr noe er hvem som ga deg mat, klær, tak over hodet og kjærlighet..". Det har jeg hørt mange ganger, til og med av folk jeg knapt kjenner. Det føltes ofte at savnet var forbudt på alle mulig måter, men jeg klarte ikke la være. Jeg klarte ikke slutte å tenke på dem. 
Så begynte letingen etter dem.... På veien fant jeg noe fantastisk. Jeg fant meg selv. Resultatet av letingen ble både skuffende og en lettelse.

- Mitt første oppholdssted.

Det jeg forteller til dere gjennom denne boken er de indre tankene som virkelig er skummelt å snakke om, det er tanker som man bare vil pakke vekk og legge i en skuff om det var fysisk mulig. Jeg skrev denne boken til dere som ikke vil føle ensomhet. Jeg håper at nettopp du vil finne nytte av boken. Min historie handler om meg som adoptert med psykiske vanskeligheter og et savn til noe, men selv om den handler om meg som adoptert så er dette en bok for alle ungdommer, unge voksene og voksene som ikke er adoptert også. Jeg håper at boken min kan inspirere andre til å snakke ut om vonde tanker.


Setter utrolig stor pris på alle som vil lese boken min.
Dere finner den
HER på tanum.no som e-bok. Boken kan leses med engang på lesebrett, nettbrett, mobil etc. Håper dere vil hjelpe meg med å nå ut ved å like og dele.


Pris: 169,-

#Adoptert #Psykiskhelse #identitet #rasisme #oppvekstmiljø #India #bok

Skrev bok for å takle livshistorien min.

TORE PÅ SPORET

Det er utrolig fint å se at Tore på Spore er tilbake igjen på NRK 1. Jeg var en av de mange som satt foran tv og så episode 1 av denne sesongen (og mange av de tidligere sesongene), den handlet om Siri som er adoptert fra India. For meg var dette en gripende episode. Jeg tenkte tilbake på alle de gangene jeg har grått av glede og sorg pågrunn av dette programmet. Jeg er selv adoptert fra India, og en slik tilbakereise er så utrolig gull verdt når det går bra. Jeg håper selv at jeg kan gjøre det om noen år. Det å reise tilbake til fødelandet blir en reise for å få den endelige roen i sjelen, slik som Siri fortalte, og jeg kunne ikke sagt det bedre selv for å forklare hva man vil med en slik tilbakereise. 
Jeg valgte å skrive bok for å sortere tanker, for å jobbe med meg selv og for å gi noe til andre, men likevel drømmer jeg om denne tilbakereisen så utrolig mye. Jeg lurer ufattelig mye på hvordan det er i India - Dhanora, hvordan kulturen er, maten, menneskene og ikke minst jeg håper å kunne få møte mine biologiske foreldre en dag.
Det var veldig spesielt å se Siri (og alle de andre som har vært med på Tore på Sporet) møte sin biologiske familie, i dette tilfelle biologiske mor. Jeg tenkte på hvert enkelt øyeblikk som oppstod - ventetiden før, det første møtet, øyeblikket de ser hverandre, den første klemmen, oppholdet sammen, den lille tiden og det vanskelige øyeblikket når de sier farvel igjen. Vil jeg noen gang oppleve dette? Kanskje. Hvordan ville mitt møte med alt dette blitt?
Jeg må bare si takk til Tore på sporet og Sporløs redaksjonen for det de eksisterer og har eksistert!


Har du ikke lest e-boken min?
Du finner den HER på tanum.no

ANNERLEDES, ENSOM, SOSIAL ANGST, DEPRESJON, SELVMORDSTANKER, RASISME, FREMMEDFRYKT, IDENTITET, LYKKE OG BIOLOGISKE FORELDRE.

Jeg gleder meg til et nytt år

Dette har helt klart vært et spesielt år for meg. Jeg har oppnådd mye som jeg ikke trodde jeg skulle oppnå. Jeg har ikke bare skrevet en bok og gitt den ut (Noe jeg er veldig stolt av - og håper andre finner nytte av.), jeg har faktisk akseptert hvem jeg er fult og helt, hva jeg vil med livet mitt og jeg respekterer meg selv som person. Det er kanskje rart å lese om noen som ikke lever livet sitt og som ikke respekterer seg selv, men noen ganger blir det bare slik. Jeg har tatt mange valg gjennom dette året, vanskelige valg. Jeg har valgt å ta avstand fra forskjellige ting og jeg har valgt å være åpen om forskjellige ting, slik som å gi ut en bok, men likevel har det ikke vært så vanskelig som jeg trodde det skulle bli. Jeg har begynt å sette meg selv først, det ga meg mye dårlig samvittighet, men så kommer man faktisk på at det er det man må gjøre for å ha det bra med seg selv. Dessuten, hvis man vil at andre skal ha det bra, må man starte med seg selv. Man klarer ikke å gi noe til andre om man ikke har noe å gi. slik er det bare.

Jeg ser virkelig frem til 2018, og har du lest boken min så forstår du nok at det er de små tingene jeg gleder meg til. Jeg gleder meg til å være sammen med familien min, jobbe, gå turer, dra på ferie, lage mat og jeg ønsker å begynne å male igjen. jeg skal rett og slett gjøre det som gir meg energi. Jeg håper også at vi kan få til en Indiatur etterhvert! Det er noe jeg absolutt ville trengt og som jeg har veldig lyst til å få til, det blir nok ikke i 2018, men jeg håper at det ikke blir alt for lenge til!

Det ville vært en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg har også blitt invitert av Adopsjonsforum til temakveld i Oslo for å holde en presentasjon om boken min 17. April, noe jeg ser frem til, det vil også være mulig å stille spørsmål (mer informasjon kommer.)


Har du ikke lest boken?

Du finner boken HER på Tanum.no
Pris: 169,-

«Når tankene banker på»
- Min historie



Boken selges som e-bok og kan leses med engang!

(Leses på nettbrett, lesebrett, mobil osv.)

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.


Jeg ønsker alle dere der ute en fin nyttårsaften, ta vare på dere selv og hverandre!

Presentasjon av boken min på temakveld - «Når tankene banker på» - Min historie.

T E M A K V E L D

I helgen fikk jeg en invitasjon om å holde en presentasjon av boken min «Når tankene banker på» - Min historie, dette syns jeg er veldig spennende og takket så klart ja til det.
Presentasjonen befinner seg på en temakveld i Oslo til våre (send mail til forfattermartinefretheim@gmail.com for mer informasjon), den holdes av adopsjonsforum.
Om dere har lest boken så skriver jeg mye om hvordan jeg hadde det i barndommen og ungdomstiden min, og det sier seg selv at et slikt foredrag er noe jeg ser på som en utfordring, men likevel så vet jeg at dette er noe jeg vil. Jeg skrev boken av to grunner: 1. for å hjelpe meg selv ved å få tankene ut av hodet, og 2. for å kunne gi min støtte til andre. Derfor skal jeg holde denne presentasjonen, det er viktig for meg å kunne bidra med det jeg har, og kanskje finner folk nytte av det jeg har å si. Temakvelden holdes for adopterte, adoptivforeldre og andre som er spesielt interessert. Det vil bli 1 times tid med presentasjon av boken, deretter vil det bli mulig å spørre om spørsmål.
Temaer som boken inneholder er: Å føle seg annerledes, hvordan det var for meg å være adoptert, ensomhet, depresjon, sosial angst, selvmordstanker, usikkerhet, oppvekstmiljø, familie, tilknytningsvansker, identitet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvandrere, hvordan jeg har det i dag og hvordan jeg fant lykken som den jeg er født til å være.

- Les også artikkel om boken på Østlands-Posten
HER

«Når tankene banker på»
- Min historie



Boken selges som e-bok og kan leses med engang!
Du finner boken
HER på Tanum.no
Pris: 169,-
(Leses på nettbrett, lesebrett, mobil osv.)

Artikkel om boken min, «Når tankene banker på» - Min historie, i Østlands-Posten

Artikkel I Østlands-posten

I går kl 12:00 ringte det en journalist fra Østlands-Posten:

«Hei, dette er.... Jeg ringer fra Østlands-Posten, jeg har fått et tips om boken din..» Han fortsetter. Det var utrolig hyggelig at noen hadde tipset om boken min, og jeg stilte gjerne opp til et intervju over telefonen.

Dere finner Artikkelen
HER


 



«Når tankene banker på»
- Min historie



Boken selges som e-bok og kan leses med engang!
Du finner boken
HER på Tanum.no
Pris: 169,-
(Leses på nettbrett, lesebrett, mobil osv.)

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

Annerledes, ensom, sosial angst, depresjon, selvmordstanker, rasisme, identitet, usikkerhet, selvbilde, oppvekst....

Hei!
Ser du etter en bok på disse kalde vinterkveldene?
«
Når tankene banker på»

- Min historie,

Selges som ebok og kan leses med engang på lesebrett, nettbrett, mobil osv.
Du finner den HER på Tanum.no
Pris: 169,-



I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.



HÅPER SÅ MANGE SOM MULIG ØNSKER Å LIKE OG DELE
På forhånd, tusen takk!

(Flere innlegg finner du under)

 

#nabloggerne #nyhet #bok #høst #bokhøst #boktips #lesehest #lesetips #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag #ingenskalværealene

En vond fortid og nye juletradisjoner

FORTID OG TRADISJONER

Julehandel, julemusikk, grøt, juletre, pynte pepperkaker, selskaper, ribbe, nisser, engler og masse julelys. Desember er endelig her! Ja, jeg sier endelig. Jul har alltid vekket en ekte glede i meg, hvert fall i de siste årene og da jeg var liten.
Jul var den tiden som fikk tankene mine til å hvile litt, for en liten stund.
I boken min «Når tankene banker på» skriver jeg om en vanskelig fortid, jeg skriver om hvordan det var å leve i en tung og mørk verden som ga preg over hele livet mitt og som ikke ga meg den gleden jeg burde hatt. Det var ofte, alt for ofte, at jeg levde i min egen lille verden. Det var som en boble jeg ikke kom ut av. Livet mitt var fylt med mange vanskelige tanker og følelser, som jeg ikke klarte å komme meg ut av.
Når jeg tenker tilbake så er det ganske mye jeg har valgt å ha på avstand, men ikke julen. Julen var noe spesielt. Jeg var ikke så redd mer, det var nok all gleden og vennligheten folk strålte ut. I tillegg var det noe med disse glade nissene, englene, julemusikken, filmene og maten som fikk meg til å føle denne gleden. Etter at jeg ble voksen har jeg tatt med meg julen, det er en tradisjon jeg aldri kommer til å legge bort, uansett om livet mitt har vært slik det har.
Hele året var ganske tøft for meg, men da desember kom fikk jeg på en måte et lite avbrekk fra livet.
Jeg har mange minner fra julefeiringer som har vært, men det er spesielt et år jeg husker veldig godt. Året var 2001, jeg var 9 år gammel. klokken var 09:00 på morgen og vi hadde samlet oss i klasserommet for å lese juleevangelie. Ute var det kaldt, mens vi satt inne i varmen, læreren hadde slukket taklyset og det eneste lyset som var tent var stearinlyset på pulten hans. Vi satt i hestesko og hørte på juleevangelien som ble lest opp, etterpå skulle vi synge. De andre i klassen begynte å synge, men jeg klarte ikke. jeg leste teksten inni meg, men jeg klarte ikke åpne munnen.. jeg fikk tårer i øynene uten at de falt, jeg bare tørket dem forsiktig med genseren. Ingen så meg, lyset var for svakt.


Tenn lys ! 

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

(Eyvind Skeie.)


 

Det var en utrolig sterk sang for meg på det tidspunktet, spesielt det første verset. Jeg tenkte på vår lille jord, hvor alle bor, kjærlighet og tro, og for de som viser omsorg og alltid bygger bro. jeg tenkte på alt jeg hadde fått som andre ikke fikk. På flyktninger som ikke fikk, mens jeg satt på en stol i et klasserom og hadde fremtiden fremfor meg. Den fremtiden jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.
jeg ville være en slik person, som så på hvor jord som et sted der alle bor og jeg ville være en person som viste omsorg og alltid bygget bro. Jeg måtte bare finne ut hvordan jeg kunne klare å gjøre det uten å være redd.
Det skulle nok ta noen år, mer en ti år faktisk, men da jeg fikk det bra med meg selv klarte jeg å sette pris på vår jord, der jeg bor, der alle bor og jeg klarer å vise den omsorgen jeg ikke klarte før.
Julen er en tid som minner meg på dette, den minner meg på det som er godt, de som viser omsorg og den minner meg på at alle som bor på vår jord har like mye rett til å bo her.


Når jeg nå har fått min egen familie, har vi skapt våre egne tradisjoner som vi ska ha vært år. Vi skal så klart feire julaften 24. desember, men utenom det så skal vi også spise pinnekjøtt 1. desember, vi skal spise rakfisk og vi skal kose oss på mange andre måter som familie. Julefilmer, juleverksted, pepperkakebaking og andre ting.
Det er ikke bare julaften som er en spesiell dag, hele desember er en koselig tid!


GOD JUL


«Når tankene banker på»
- Min historie



Boken selges som e-bok og kan leses med engang!
Du finner den
HER på Tanum.no
Pris: 169,-
(Leses på nettbrett, lesebrett, mobil osv.)

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

Begynte å gråte av denne tilbakemeldingen

GRÅT OG LYKKE

I dag var jeg på jobb som vanlig. Jeg jobber med barn, en utrolig givende jobb som jeg setter veldig pris på. Alle barna er så forskjellig og jeg blir fascinert over disse små menneskene som lærer, utvikler seg og hele tiden vil stå på egne bein. Jeg tenker hver dag at jeg ønsker å være noe positivt i livet dems og se alle som enkelt individer som trenger forskjellig oppfølging etter sitt behov.
Etter jeg var ferdig på jobb reiste jeg hjem til familien min. Det er alltid koselig å komme hjem til samboer og barn. Senere på kvelden plinget det i telefonen min, det var en mail.
Jeg åpnet den og begynte å gråte. Jeg har også tidligere begynt å gråte av fine tilbakemeldinger for boken min, flere ganger. Det er så utrolig spesielt å få hyggelige hilsener. Uansett, jeg begynte altså å gråte igjen.


Mailen var fra en dame jeg tidligere har hatt litt kontakt med, jeg snakket litt med henne i en periode for fire år siden. Denne damen var hun som forandret livet mitt. Det var nemlig henne som bekreftet at jeg var fra Dhanora. Denne damen jobbet tidligere på den norske misjonsstasjonen i India, stedet jeg var på før jeg kom på barnehjemmet.
Å få denne mailen fra en person som jobber med barn som skal bli adoptert var veldig spesielt. Det at en slik person sier at boken min er "fantastisk gripende" er en trygghet. Det betyr at også de som jobber med adopsjon også syns at den synsvinkelen jeg skriver om er viktig, det betyr også at det jeg skriver betyr noe. Jeg har allerede fått oppleve at det jeg skriver har blitt satt pris på av mange, ikke bare av adopterte, men også andre som ikke er adoptert. Jeg må bare takke igjen for alle de hyggelige tilbakemeldingene ♥ Jeg snakket med henne på telefonen en times tid, noe som var utrolig givende. Å høre historier om stedet jeg er fra, om menneskene og dele tanker om min biologiske mor med noen som har brukt mye tid der gjør noe med hjertet mitt. Jeg håper så inndelig at jeg kan få dra til India snart, slik at jeg kan få se alt med egne øyne!


Du finner boken HER på Tanum.no
Selges som e-bok (leses på lesebrett, nettbrett, mobil osv.)
Kan leses med engang!
Pris: 169,-

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

Selvmordstanker og livet etterpå

Selvmordstanker og livet etterpå

I dette innlegget vil jeg ta opp det som kanskje er mest vanskelig å snakke om, nemlig psykisk helse. Psykisk helse handler om hvordan man har det, og hvordan man egentlig har det. Det handler om tanker og følelser, og at alle mennesker som lever har en psykisk helse. Det er ikke bare de som er eller har vært psykisk syke som vet hvordan det er å ha en psykisk helse, alle vet det, men vi kjenner til psykisk helse på forskjellige måter. Noen har en god psykisk helse, mens andre har ikke. I boken min
«Når tankene banker på» - Min historie, snakker jeg ut om hvordan jeg hadde det i barndommen og ungdomstiden min og hvordan jeg i voksen alder tok tak i livet mitt for å få det bedre med meg selv. Det å gi ut en slik bok er tøft og skremmende, nettopp fordi jeg blant annet tar opp temaet «psykisk helse», det temaet som mange viker unna.

Først vil jeg si til dere som har en god psykisk helse: ta var på den, dyrk den og ikke ta den for gitt.
God psykisk helse er minst like viktig som god fysisk helse!

Psykisk helse kan være så mangt, i boken min skriver jeg blant annet om hvordan det var for meg å ha sosial angst, depresjon og selvmordstanker, og hvordan det påvirket meg. Hvorfor man blir psykisk syk kan komme av mange grunner og det kan påvirke på mange måter. Det er som regel ikke noe som kommer plutselig, det bygger seg opp etter som tiden går når man lever med vanskelige tanker og følelser. Jeg skal skriver litt om selvmordstanker her nå, det som kanskje er noe av det vanskeligste å snakke om. Jeg kan si med engang at selvmordstanker er noe jeg har hatt, det var tanker jeg bar på i rundt ti år av livet mitt. Jeg våknet hver eneste dag og felte en tåre fordi jeg hadde våknet igjen. Jeg ville ikke våkne igjen. Jeg gråt hver eneste kveld fordi jeg ikke orket mer. Første gang jeg hadde en slik tanke var jeg elleve år, jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det. Jeg hadde vært trist en stund av forskjellige grunner. Jeg var ganske ung, men tankene var høyest ekte. Du kan lese mer om temaene jeg tar opp i boken min på bloggen her, det som også er grunnen for at jeg ble psykisk syk.


Du finner boken min HER på Tanum.no
Selges som e-bok (leses på lesebrett, nettbrett, mobil osv.)
Kan leses med engang!
Pris: 169,-



Selvmordstanker handler om at livet virker så vanskelig at det ikke er mulig å løse problemene. Heldigvis befinner ordet virker seg i denne setningen. Livet virker vanskelig, det betyr at det faktisk er mulig å løse problemene. Det er bare en ting, og det er at en person med psykiske vanskeligheter ikke alltid klarer å se håpet selv. Heller ikke jeg gjorde det før det hadde gått nesten ti år. Etter mange år var det noe som gjorde at jeg begynte å tenke annerledes, jeg begynte å oppleve noe som var bra i livet. Da tenkte jeg: «livet virker ikke så verst akkurat nå». Virker. Der var det igjen. Livet kunne enten virke bra eller det kunne virke vanskelig. Det kom helt an på hva jeg valgte å fylle livet mitt med og hva jeg skulle bli påvirket av, men hvordan skulle jeg klare å fylle livet mitt med det som var bra og vike unna det som gjorde meg trist og usikker? Det var ikke lett å være en så ung jente og skulle ta slike valg, jeg tok heller ikke slike valg på den tiden. Da jeg ble eldre måtte jeg ta slike valg. Etter et selvmordsforsøk i midten av ungdomsskolen bestemte jeg meg for å ta et valg i livet. Jeg bestemte meg for å leve, og det er jeg utrolig glad for i dag, men hvordan skulle jeg nå gå videre? Å leve med vonde tanker og følelser i en hverdag som ikke gjorde meg glad kunne ikke fortsette. Jeg var ikke spesielt glad de årene etter hendelsen heller, men jeg hadde bestemt meg for å leve et bedre liv, jeg måtte bare finne ut hvordan. Jeg tok etterhvert valg ettersom jeg følte. For første gang i livet begynte jeg å ta valg som satt meg selv først, jeg tillot meg selv å ta egoistiske valg. Det var helt forferdelig, men etterhvert begynte jeg å jeg forstå at hvis jeg noen gang skulle ha det bra, så kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å sette meg selv først. Det er jo slik livet er. Vi har fått hvert vårt liv, og på et tidspunktet må man velge å leve sitt eget liv slik det skal leves. Etter jeg ble tjue år gammel har jeg tatt mange valg i livet, jeg har tatt valg som har fått meg hit jeg er i dag. På et godt sted, hvor jeg har det bra med meg selv. Jeg har opplevd mye som har påvirket meg og valgene mine, men det spiller ingen rolle så lenge det ender godt, slik vil jeg tenke nå. Alle mennesker gjør handlinger, de gjør valg og fra hvert valg man tar så kommer det en konsekvens, men noen ganger så må man bare rømme fra disse konsekvensene som blir skapt av andre og man må tillate at konsekvenser fra valg man tar selv ikke alltid er tilfredsstillende for andre. Det er spesielt et valg jeg nylig har tatt, og det er valget om at jeg ikke kommer til å dra veldig ofte tilbake til barndomsbyen min hvor jeg vokste opp. Hver gang jeg drar tilbake dit, går i de samme gatene, ser de samme bygningene og ser de samme husene så blir jeg trist. Hvorfor skal jeg være på et sted som ikke gir noe positivt for meg personlig? Dette har jeg tenkt mye på og jeg har tenkt mye på hvorfor det er slik. Jeg har svaret. Når jeg kommer til denne byen, så tenker jeg på hvor ensom jeg var, på den sosiale angsten, jeg tenker på menneskene som sa rasistiske ting, alle stedene jeg befant meg på som minner meg om selvmordstankene mine, jeg tenker på alt savnet jeg hadde og jeg tenker på den tiden jeg begynte å åpne meg, men ingen gjorde noe akutt for å hjelpe meg. Når jeg går i denne byen så får jeg de samme følelsene tilbake om hvor verdiløs jeg var for meg selv. Er det rettferdig for meg å måtte oppsøke dette stedet? Nei..
Det er trist å tenke på, men også utrolig fint å vite at jeg klarte å komme meg ut av det, og ikke minst jeg har lært så utrolig mye. Før hadde jeg mye dårlig samvittighet for at jeg ga avkall på så mye, og noen ganger ennå har jeg dårlig samvittighet fordi jeg velger denne byen bort, byen som en gang var mitt hjem, men så forstår jeg at jeg ikke skal ha det. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg ikke drar tilbake så ofte. Mesteparten av livet mitt har jeg vært redd. Jeg har vært så redd. Helt fra jeg var ti år gammel og frem til jeg var rundt tjue år så var jeg så utrolig redd innerst inne. Og slik er det vondt å leve og det skaper konsekvenser. Jeg velger å ikke tvinge meg selv til å møte en slik fortid. Jeg har en ny hjemby nå og det er der mitt hjem er. Det føles naturlig. Å oppsøke disse tankene og følelsene er ikke naturlig for meg, og jeg håper at andre som også har vært gjennom vanskelige ting også forstår at noen ganger må man bare ta gode og egoistiske valg for seg selv. Hvis man ikke har vært gjennom et liv med psykiske vanskeligheter eller lidelser så vet man heller ikke fult og helt hvordan denne personen har det. Man skal ikke høre på andre som mener at du tar feil valg, fordi man må ta de valgene som er best for seg selv for å ha et bra liv. Og jeg gir min støtte til de som har vært gjennom noe vanskelig og valgt å gjøre noe med det for sin egen del. Jeg vet veldig godt hvordan det er, og jeg vet hvor vanskelig det er å komme ut av en mørk periode for så å møte fortiden igjen. Om noen år så kommer jeg sikkert til å reise tilbake, men akkurat nå så kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg gjør slik som de fleste gjør, bruker tiden min på det som gjør meg lykkelig.
Noen ganger må man bare flytte seg selv ut av situasjonen. I dag er jeg ikke psykisk syk mer, når jeg tenker tilbake så er det helt uforståelig hva jeg gikk gjennom. Jeg kan nesten ikke tro at det er mulig å være i en så mørk periode, derfor tar jeg også hensyn til det ved å ikke tvinge meg selv til å dra tilbake.
L Y K K E

#bokhøst #bok #nyheter #lesetips #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #oppvekst #biologiskfamilie #sorg #glede #lykke #hverdag

Annerledes, ensom, sosial angst, depresjon, selvmordstanker, rasisme, identitet, usikkerhet, selvbilde, oppvekst....

BOKNYHET
«Når tankene banker på»

- Min historie

Boken selges som e-bok og kan leses med engang!
(leses på nettbrett, lesebrett, mobil osv.)

Du finner boken HER på Tanum.no
Pris: 169,-

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å få sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, usikkerhet, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, hudfarge, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», tilknytningsvansker, India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.
Boken er basert på min fortid og en dagbok jeg hadde da jeg var yngre.


Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.



HÅPER SÅ MANGE SOM MULIG ØNSKER Å LIKE OG DELE
På forhånd, tusen takk!

 

(Flere innlegg finner du under)

 

#nabloggerne #nyhet #bok #høst #bokhøst #boktips #lesehest #lesetips #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag #ingenskalværealene

Tanker rundt tilbakemeldingene etter bokutgivelse

Etter at jeg ga ut eBoken «Når tankene banker på» - min historie hadde jeg mange tanker rundt tilbakemeldinger fra andre. Jeg var ganske redd for å vise hvordan livet mitt var og hvordan jeg opplevde det. Jeg var redd for å få vonde tilbakemeldinger, og kanskje mest var jeg redd for å ikke få tilbakemeldinger i det hele tatt. Jeg skriver mye om ensomhet og tanker, og det verste som kunne skjedd var at alle skulle overse boken min, rettere sagt, overse meg. Jeg har følt at mine følelser har blitt oversett og bagatellisert ganske mye i livet, både av andre og meg selv, og det å være naken slik jeg er i denne boken var rett og slett skummelt. Denne boken har forandret livet mitt. Livet er som en bok, man kan ikke starte et nytt kapittel hvis man ikke er ferdig med det forrige. «Når tankene banker på» var det som skulle til for at jeg kunne starte et nytt kapittel i livet, det å få alt ned på papir var den beste måten for meg når jeg ikke visste hvem jeg skulle henvende meg til. Jeg tenker nå mye på hvordan jeg ønsker å leve livet mitt videre, det er jo tross alt et valg vi har og da må man velge det beste for oss selv. Livet er alt for kort til å fokusere på feil ting, og man må respektere seg selv nok til å velge det som er best.

Etter at boken var ferdig og gitt ut ble jeg faktisk fysisk dårlig og uggen, hva ville folk tenke om livet mitt og tankene mine? Plutselig kom det inn flere meldinger hvor folk skrev at det var veldig spennende og fint at jeg hadde gitt ut en slik bok, at det var utrolig trist at jeg hadde gått gjennom det jeg hadde opplevd og at jeg var modig. Jeg har fått både lange meldinger og korte.
I tiden etter har flere skrevet til meg at de har opplevd mye av det samme, mens andre har ikke opplevd det, men likevel har alle som har skrevet til meg vist mye empati. Noen syns det er utrolig trist, noen gråter, noen syns jeg er sterk og andre syns jeg er modig som tør å skrive en slik sårbar bok.

Det at så mange personer har satt seg ned og brukt tiden sin på å skrive en slik melding til meg har vært så utrolig spesielt og fint. Jeg skrev boken for å komme meg videre i livet og jeg skrev den for å vise andre der ute at de ikke er aleine om følelsene og tankene sine, men alle disse tilbakemeldingene og alle som hilser har også gitt meg den støtten jeg har trengt og som jeg aldri har fått, i forhold til det jeg har skrevet om. Det er utrolig hvordan livet kan smile til deg ved å få hyggelige meldinger fra venner, tidligere venner, slekt, bekjente og til og med folk jeg ikke kjenner. Det er utrolig spesielt å føle.
Jeg må også skryte av min kjære samboer som har vært med meg gjennom denne bok-prosessen, han har støttet meg dag etter dag. Etter at bokprosjektet var ferdig fikk jeg høre av han at jeg så mye mer glad ut, og jeg tenkte ikke like mye. Selv om livet var mye bedre allerede før prosjektet, så kunne han se at dette bokprosjeketet var en nødvendighet for meg. Jeg trives utrolig godt sammen med min samboer, vår sønn og det livet vi har sammen. Jeg trives med meg selv, og det må jo være en selvfølge om livet skal være bra.
I tillegg føler jeg meg godt mottatt i min svigerfamilie, som også har vist støtte i forhold til boken som kom veldig brått på. Det setter jeg veldig pris på.

Jeg har aldri ønsket at noen skal syns synd på meg, men det å få støtte for disse tankene og følelsene jeg skriver om er fantastisk og noe jeg egentlig trengte.
Det handler ikke alltid om å sitte i flere timer å snakke sammen om vanskelige ting som har skjedd, fordi det kan være ubehagelig for noen, men det handler om å bry seg på en eller annen måte. Som å skrive en tekstmelding, ta en telefon eller skrive en kommentar, slik jeg har opplevd fra mange. Når jeg ser at folk "Liker" det jeg deler så betyr dette også utrolig mye for meg. Å skrive denne boken har gitt meg mye mer enn jeg trodde. Det er kanskje modig å skrive bok om et vanskelig liv, men det er også modig av dere som har skrevet til meg og som har vist omtanke. Det er faktisk modig å vise at man bryr seg om noen som ikke har hatt det lett eller som ikke har det bra. Veldig mange velger å bare være tause.

Kommer du kanskje på noen som trenger en slik melding? Vis omtanke.

Boken selges som e-bok og kan leses med engang!
Du finner den
HER
Pris: 169,-



Jeg skriver om det å føle seg annerledes, om hvordan det har vært for meg å være adoptert, familieforhold, vennskap, oppvekstmiljø, usikkerhet, sosial angst, depresjon, selvmordstanker i en alder av elleve år, dårlig selvbilde, å føle seg identitetsløs, rasisme og hvordan det har påvirket meg, fremmedfrykt, mitt syn på innvandrere, hudfarge, «mennesket», å se andre med respekt, India, tilknytningsvansker, savnet etter biologisk familie, letingen etter dem og hvordan jeg ble lykkelig som den jeg var født til å være. Boken er skrevet for ungdom og voksene som opplever eller har opplevd noe av det samme som meg. Den er også skrevet for andre som er interessert i disse temaene eller som kjenner noen som går gjennom dette.

#adopsjon #adoptert #psykiskhelse #rasisme #hverdag #søndag #bok #nyhet #boktips

Bilder fra før jeg kom til Norge


F Ø R  N O R G E

I boken min «Når tankene banker på» -
Min historie, skriver jeg blant annet om sorgen etter mine biologiske foreldre og hvordan jeg aldri klarte å glemme dem.
Fra jeg var liten tenkte jeg mye på mine biologiske foreldre, og jeg tenkte mye på det stedet jeg var før jeg kom til Norge. For noen adopterte er ikke dette så viktig, men for meg var det veldig vanskelig å ikke vite. Jeg brukte flere år på å grave meg ned i tanker om at jeg aldri skulle få se fødestedet mitt, menneskene som kjente meg som baby og mine biologiske foreldre. Jeg gravde meg ned i tanker om at jeg aldri skulle få vite noe om min tidligere livshistorie. Etter som årene gikk begynte jeg å bruke nettet mer og mer, og jeg brukte det til å lete. Om jeg fant noe kan dere lese i boken min som dere finner
HER, men en ting kan jeg si i dette innlegget og det er at jeg ble tilsendt en mail av en person jeg kom i kontakt med ang. hvor jeg var før jeg kom til Norge. Før jeg kom til Norge var jeg på barnehjem i Mumbai (tidligere Bombay), men før dette igjen var jeg en stund i Chopda Danora på en Norsk misjonsstasjon. I mailen jeg fikk befant det seg en link til det stedet jeg bodde.
Under kan dere se de bildene som fikk meg til å bryte ut i gråt for fire år siden. Merkelig at slike bilder kan få noen til å gråte slik, men disse bildene fikk meg til å gråte gledestårer fordi de var så etterlengtet, dette var stedet jeg var før jeg kom til barnehjemmet og Norge




Dette er et bilde av meg ♥






«Når tankene banker på» - Min historie
Boken selges som eBok og kan kjøpes HER

Pris: 169,-




Jeg skriver om det å føle seg annerledes, om hvordan det har vært for meg å være adoptert, familieforhold, vennskap, oppvekstmiljø, usikkerhet, sosial angst, depresjon, selvmordstanker i en alder av elleve år, dårlig selvbilde, å føle seg identitetsløs, rasisme og hvordan det har påvirket meg, fremmedfrykt, mitt syn på innvandrere, hudfarge, «mennesket», å se andre med respekt, India, tilknytningsvansker, savnet etter biologisk familie, letingen etter dem og hvordan jeg ble lykkelig som den jeg var født til å være. Boken er skrevet for ungdom og voksene som opplever eller har opplevd noe av det samme som meg. Den er også skrevet for andre som er interessert i disse temaene eller som kjenner noen som går gjennom dette.

#adopsjon #adoptert #psykiskhelse #rasisme #hverdag #søndag #bok #nyhet #boktips

Boken min er på Mental Helse's psykoblogg



Mental Helse
skrev et innlegg om boken min
«Når tankene banker på» - Min historie på deres psykoblogg, dette er jeg veldig glad for! Boken inneholder mange viktige temaer i dagens samfunn.
Jeg skriver om det å føle seg annerledes, om hvordan det har vært for meg å være adoptert, familieforhold, vennskap, oppvekstmiljø, usikkerhet, sosial angst, depresjon, selvmordstanker i en alder av elleve år, dårlig selvbilde, å føle seg identitetsløs, rasisme og hvordan det har påvirket meg, fremmedfrykt, mitt syn på innvandrere, hudfarge, «mennesket», å se andre med respekt, India, tilknytningsvansker, savnet etter biologisk familie, letingen etter dem og hvordan jeg ble lykkelig som den jeg var født til å være. Boken er skrevet for ungdom og voksene som opplever eller har opplevd noe av det samme som meg. Den er også skrevet for andre som er interessert i disse temaene eller som kjenner noen som går gjennom dette.

Er dere interessert i å se et lite utdrag fra boken min så titt innom HER


Boken finner dere HER
Selges som eBok og kan leses med engang!
Pris: 169,-


I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å ha sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.

Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.


HÅPER SÅ MANGE SOM MULIG ØNSKER Å LIKE OG DELE!

 

#nabloggerne #nyhet #bok #høst #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag

Å skrive bok


«Når tankene banker på»
- Min historie

Boken kan kjøpes HER
Pris: 169,-



Håper så mange som mulig vil hjelpe meg å spre ordene ved å like og dele!

Tusen hjertelig takk på forhånd!


I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å ha sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.

Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

#nyhet #bok #høst #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag

Jeg ville skrive bok - Så det gjorde jeg

JEG VILLE SKRIVE BOK - SÅ DET GJORDE JEG

Å skrive har alltid vært terapi for meg. Jeg har aldri vært den som snakker om mine egne dype følelser, men et sted måtte dette kaoset få plass. Jeg ga dem plass på papiret.

Da jeg var liten brukte jeg de blanke arkene til å være kreativ i form av tegning.
Jeg elsket å tegne.
Å tegne kunne også vært en måte å få tankene ut på, men jeg ønsket ikke det. Å tegne var noe jeg satt utrolig høyt og som en gang gjorde meg glad, jeg personlig ønsket ikke å kaste mine negative tanker ned på et hvit ark som mest sannsynlig til slutt ville bli sort. Jeg ville verken se eller lage slike dystre bilder, derfor byttet jeg ut tegning med å skrive. Jeg husker mine foreldre sa til meg
«Det er så synd at du ikke tegner mer.» Jeg var rundt tolv-tretten år. På denne tiden føltes alt så mye bedre når jeg kunne bruke dette arket til å skrive i stedet for å tegne.
For to år siden bestemte jeg meg for å skrive bok,
Jeg tok frem mange av de tankene jeg hadde skrevet ned og gjorde dette til det som i dag er boken «Når tankene banker på». Boken handler om å være annerledes, adoptert, familie, vennskap, oppvekstmiljø, sosial angst, depresjon, selvmordstanker, rasisme, fremmedfrykt, «mennesket», å se andre med respekt, biologiske foreldre, letingen etter dem og å finne lykken som den man er født til å være.
Boken er kanskje dyster, men jeg smiler! Jeg smiler hver eneste dag fordi det livet er over, jeg smiler fordi det livet jeg hadde før er borte.
Jeg smiler fordi tankene jeg hadde før befinner seg i en bok, og ikke i hodet mitt mer.





Boken finner du HER
Pris: 169,-

Håper så mange som mulig vil like og dele!
Tusen hjertelig takk på forhånd!



#bok #boktips #nyhet #forfatter #adoptert #psykiskhelse #rasisme

Boken min er på Mental Helse's psykoblogg

I dag postet Mental Helse et innlegg om boken min på deres Psykoblogg. Dette setter jeg utrolig stor pris på! Ta gjerne en titt på innlegget, dere finner det her HER 

Woman resting head on hands, looking at five white spheres

Bilde: http://www.mentalhelse.no/psykobloggen/alle-blogginnlegg/naar-tankene-banker-paa


«
Når tankene banker på»

- Min historie

Boken finner dere

HER


#helse #mentalhelse #psykiskhelse #adoptert #rasisme #hverdag #boktips #forfatter

Boken min er i salg! «Når tankene banker på» - min historie

Bli med på bokhøst!
«Når tankene banker på»
- min historie.   

eBoken kan kjøpes HER på tanum.no
Pris: 169,-
Enkelt å laste ned og kan leses med engang!


 

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å ha sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.

Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.


Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

#nyhet #bok #høst #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag

Til mine foreldre og slekt

Til Mine Foreldre og Slekten der ute

Som jeg skrev tidligere på denne bloggen, så vil jeg bruke den til å skrive litt om boken når jeg ønsker det eller hvis noen har skrevet til meg.
Jeg tenkte jeg skulle bruke et innlegg nå til å fortelle litt om tankene rundt den, spesielt det jeg skriver om mine egne foreldre og slekten.
Det er en person som har kritisert boken og mener at jeg «bruker» boken for å kunne fortelle alt det negative om foreldrene mine, fordi jeg er sint. Derfor har jeg lyst til å skrive litt om dette, fordi det er viktig for meg å understreke at dette ikke stemmer. Det at jeg kun bruker boken for å kunne si negative ting om foreldrene mine er ikke slik jeg ser boken min, og det er trist hvis folk ikke har større perspektiv eller mer refleksjon rundt dette en som så. Jeg vet at mye av det jeg skriver kan og vil såre foreldrene mine, men jeg mener selv at boken handler om så mye mer enn bare mitt forhold til dem, hensikten med boken er å fortelle om hele mitt.
Mine foreldre har ennå ikke lest boken, og det er noe jeg respekterer og forstår, det er aldri lett å lese om seg selv, og jeg forventer heller ikke at de skal lese den. Det er opp til dem hva de ønsker. Jeg har forklart dem at de vil bli triste på grunn av det jeg skriver, men jeg har også forklart at dette var slik jeg hadde det og vi kommer aldri til å se samme situasjon på lik måte og vi kommer aldri til å føle de samme følelsene i de samme situasjonene. Det er rett og slett umulig at et barn, ungdom og en voksen opplever samme situasjon likt. Selv om både foreldrene mine og jeg ønsket å kommunisere bedre, så klarte vi bare ikke det. Det kan virke som at jeg skylder mye på mine foreldre, men jeg har prøvd å sette alt i perspektiv og i tillegg har jeg vært ærlig om at min personlighet er en stor del av problemet. I tillegg er et av budskapene i boken at ansvaret ligger på begge parter og ikke bare på den unge eller den voksene. Jeg har skrevet ærlig om hvordan jeg har hatt det, men jeg har også prøvd å ha en forståelse overfor mine foreldre gjennom hele boken.
Jeg kommer ikke til å skriver veldig mye om hva denne personen har sagt til meg, men jeg kan si at det ikke er ønskelig å diskutere boken min med folk som bare skummer gjennom boken, plukker ut det man vil eller det som omhandler familien og tolker det deretter. Dette er en bok som virkelig må ses i helhet, med et åpent syn. Denne boken handler om så utrolig mye mer enn bare forholdet til mine foreldre.

Jeg kan ta opp spesielt et punkt ? Det står ikke i boken at jeg aldri har sett på foreldrene mine som familien min. Det jeg har skrevet er at jeg ser på foreldrene mine som mine foreldre, men det finnes flere nivåer i en tilknytning - foreldre adopterer barnet, men barnet skal også adoptere foreldrene, det er ikke slik at kjemien passer på alle mulig måter i et foreldre-barn forhold i en adoptivfamilie, og slik er det bare, det er ingen som skal bli tvunget til å føle at alt skal stemme til punkt og prikke. Det hjelper ikke å fortelle meg hva jeg skal føle og hvilken tilknytning jeg skal ha til mine foreldre. Jeg har valgt å skrive boken fra den dystre synsvinkelen slik at boken blir fortalt fra mitt perspektiv. Noe som er helt naturlig fordi det er min bok, men det betyr ikke at det ikke finnes flere perspektiver her. Jeg skriver også om hvordan jeg opplever tilknytning til slekten min, dette kan tolkes som sårende og det er forståelig, men selv om jeg skriver det jeg gjør, så handler dette om meg og min synsvinkel, hvis jeg følte at tilknytningen til familie ikke var så sterk som den burde vært, så betyr ikke det at den ikke er der i det hele tatt. Det handlet om at jeg personlig syns det var vanskelig å finne min plass, det hadde ingenting med min slekt å gjøre eller at de har gjort noe galt.
Det er utrolig individuelt for hvordan adopterte føler det, jeg har hørt om adopterte som ikke vil være en del av adoptivfamilien sin lenger og flyttet vekk og jeg vet om flere som absolutt ikke kjenner seg igjen i det jeg skriver i boken. Alle er forskjellig, men det betyr ikke at det må være noe galt med den éne eller andre.
Jeg har også fått kritikk for at jeg deler mye av privatlivet mellom mine foreldre og meg, og at det som skjer innenfor husets fire vegger burde forbli innenfor husets fire vegger, men det er nettopp derfor jeg skriver denne boken, fordi folk skal tørre å gå utenfor disse veggene. Det er ikke alt man trenger å fortelle, og det har jeg heller ikke gjort, men når man lever i nesten tolv år som en ulykkelig ungdom da støtter jeg fult og helt å snakke om følelser, alle følelser. Mitt mål med boken er å gi perspektiv på livet, få barn og unge til å forstå at man ikke trenger å gå med slike tanker og minst like viktig, jeg ønsker at andre foreldre der ute skal vite at det ikke er skummelt å søke hjelp hos profesjonelle med kunnskap om barn og ungdom. Jeg utleverer kanskje foreldrene mine på en «dum måte» som vedkommende sier, men jeg prøver å dele situasjoner hvor det er greit å spørre om råd fra andre for å få et mer åpent syn på det man syns er vanskelig å forstå. Mine foreldre opplever ikke disse situasjonene likt som meg, men likevel har jeg valgt å fortelle hvordan jeg som barn og ungdom opplever dem. Som sagt, barn opplever situasjoner annerledes enn voksene. Hvis vi ser det fra mine foreldre sitt perspektiv så ser vi hvor mye de egentlig ønsker å få kontakt med meg, de vet bare ikke helt hvordan de skal gå frem. De blir frustrerte, og jeg vil vise andre at det er greit å søke hjelp når man er frustrert. Jeg vil at folk skal vite hvor vanskelig et barn kan ha det, fordi barnet er så uviten, men jeg vil også at folk skal se at mange problemer ville vært løst om foreldre turte å søke hjelp i de situasjonen man trenger det. I tillegg skriver jeg også om ønsket om oppfølging for adoptivfamilier, både i starten og i ungdomsårene.
Jeg forstår veldig godt at å lese boken er vanskelig for mine foreldre på flere måter. Dette er tanker jeg har tenkt på hele livet mitt, men her er det både nye og ikke nye tanker foreldrene mine får kjennskap til hvis de leser boken. Når jeg ga ut boken visste jeg hva jeg gikk inn i, og jeg visste hva jeg gjorde mot dem. Selv om mye av boken kun handler om meg, så vet jeg at de vil syns det er vanskelig å lese om hvordan jeg hadde det. De vil nok også være uenig i noe av det jeg har skrevet og slik vil det alltid være, spesielt på de punktene hvor jeg ikke føler at jeg har blitt sett og hørt. De vil nok føle at de har prøvd å være der for meg, og prøvd å snakke med meg, men så enkelt var det bare ikke. Min mor har spurt meg om hvordan dagen min har vært, men det betyr ikke at jeg har følt den tryggheten til å fortelle hva som faktisk har skjedd eller hvordan livet mitt faktisk var. Selv om de kanskje er uenig i det jeg sier, så vet de fortsatt at mine følelser er slik de er, denne boken og mine følelser er tross alt et «resultat» av noe som har vært.
Foreldrene mine har sagt at de savner datteren sin og sier fortsatt at de venter på at de skal «få datteren sin tilbake etter over 10 år», og i denne setningen klarer jeg å tolke det slik at de ønsker å få mer kontakt med meg igjen, men for meg har det vært vanskelig å bære på så mye tanker aleine, og jeg burde ordnet en psykolog eller noen som kunne hjulpet meg, men det turte jeg bare ikke, i tillegg så visste jeg ikke hva som var greit å snakke om hos en psykolog og dessuten var jeg ganske redd for at jeg måtte sitte hos en psykolog aleine eller miste familien min fordi jeg skulle si noe galt.

 

Derfor skrev jeg denne boken, det var min siste utvei, dette ble min måte å hjelpe meg selv på for å komme videre fra det jeg har slitt med. Dette var min måte å ta tak i problemet på. Jeg kan ikke bare komme tilbake som en frisk og glad datter uten å få hjelp på en eller annen måte. Selv om det vil være vanskelig for foreldrene mine å lese boken, så var dette den eneste måten som var riktig for meg å komme meg videre.
Det er vanskelig for alle, også for meg å dele av livet mitt, fordi jeg vet at det er mange der ute som kommer til å dømme livet mitt, men likevel så føles dette riktig. Boken består av mange tekster fra da jeg var yngre og kanskje derfor virker veldig ekte og sårbar, men uansett hvordan denne boken blir mottatt så er dette et lukket kapittel for meg. Jeg kunne valgt å ikke skrevet bok og heller holdt det inni meg, men det ville jeg ikke.
Til syvende og sist så er jeg en som skriver og jeg har skrevet mye opp gjennom årene, boken er skrevet fra en dyster side, men jeg er ingen ond person. Hadde jeg som hensikt å være en ond person så ville jeg ikke gitt ut en bok. Hvis noen vil vri og vrenge på fortiden min så er det opp til dem, men det vil ikke forandre på det jeg har følt. Alt som kan gjøres er å respektere.


«Når tankene banker på»
- min historie.
   




- Boken finner du HER

En byrde ble borte da jeg ga ut boken min.


L Y K K E
Tidligere i dag var jeg ute å gikk tur i solen, jeg kjente solstrålene varme mot ansiktet mitt og jeg klarte ikke la være å smile. Jeg burde kanskje blitt flau fordi jeg smilte der jeg gikk aleine, men jeg klarte ikke stoppe! Jeg føler meg så lykkelig!

Etter at boken min "Når tankene banker på" kom ut, har en byrde løftet seg fra skuldrene mine. Jeg føler meg på en måte "fri". Jeg kan ikke forklare denne følelsen. Det er vel bare slik det føles når livet er i balanse!
Noen ganger er det vanskelig å forstå hvordan livet mitt var, det var så innviklet på alle mulig måter, og for andre som ser livet mitt utenfra kan sikkert ikke forstå hvordan det var å gå gjennom noe slikt. Det er sikkert derfor jeg føler en stor lettelse nå som veldig mye er over. Jeg vil aldri tilbake til den tiden.
Jeg er så glad for at jeg turte å gi ut denne boken, uansett hva slags tilbakemeldinger jeg får! Gode eller dårlige! Jeg er virkelig stolt av meg selv, for første gang i mitt liv!
Det jeg skriver om er ubehagelige temaer som mange faktisk ikke takler å snakke om og heller ikke takler å lese om, men som er viktige temaer! Det at jeg utleverer meg og mitt liv på denne måten er for å vise dere at man aldri må miste håpet!
Jeg er utrolig glad for de tilbakemeldingene jeg har fått hittil og håper at boken min kan inspirere flere der ute. Jeg skrev ikke bare denne boken for å få en avslutning på mitt eget liv, men mest fordi jeg ønsker at flere skal få den samme avslutningen som meg.
Man trenger ikke finne seg i alt, og man trenger ikke å finne seg i alle de indre tankene man forteller seg selv. Man trenger ikke å velge den triste veien ut av livet, man kan finne et bedre liv her og nå.
Livet er alt for kort, sørg for at livet du lever er et godt liv. Ingen andre skal påvirke hvordan du ønsker å leve livet ditt, vi vet selv hva som gjør oss glad.
Jeg kan faktisk ikke tro at livet kunne være et så fint sted å være. Det fant jeg ut ved å ta kontroll over mitt eget liv. Jeg gleder meg over å kunne åpne øynene hver eneste dag, se min samboer, se min sønn, se solen på himmelen, trekke den friske luften, gå turer i skogen, spise god mat, reise, lese bøker, jobbe med barn og alle de andre tingene jeg ikke klarte å sette pris på før.

Ha en riktig god søndag!!
Legger med noen av de bildene jeg tok i dag, fantastiske farger!


Boken finner dere HER
Pris: 169,-
Mer informasjon finner dere under!

VELDIG HYGGELIG MED SÅ MANGE GODE TILBAKEMELDINGER PÅ BOKEN MIN "NÅR TANKENE BANKER PÅ" - MIN HISTORIE

Utrolig koselig at så mange har skrevet til meg for å gratulere meg med eBoken min! Setter veldig pris på at dere har kommentert, likt, delt, sendt meldinger på både telefonen og på facebook messenger, og setter pris på dere som til og med har ringt meg.
Å høre så mange gode tilbakemeldinger gjør godt og jeg forstår at jeg virkelig har gjort det riktige ved å gi eBoken min ut! Må si det er stas og rørende at noen allerede har lest hele boken alt. Takket være
dere ligger eBoken min for øyeblikket på bestselgerlisten for E-bøker på Tanum. Målet mitt var at den skulle nå ut til så mange som mulig. Så tusen takk for det!!
Målgruppe: ungdom og voksene.
Boken er skrevet for de som har opplevd eller opplever noe av det samme som jeg skriver om i boken, den er også skrevet for dere som kjenner noen som har det slik.



«Når tankene banker på»
- min historie.
   

eBoken kan kjøpes HER på tanum.no
Pris: 169,-
Enkelt å laste ned og kan leses med engang!

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv. Jeg forteller om livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å ha sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.

Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 


Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

 

#nyhet #bok #høst #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag

Endelig er boken min i salg! «Når tankene banker på» - min historie

BOKNYHET!!
Endelig er boken min i salg!

 

«Når tankene banker på»
- min historie.





Boken kan kjøpes som ebok HER

Pris: 169,-

Enkelt å kjøpe og kan leses med engang!

I denne boken tar jeg dere med inn i mine tanker og mitt liv.
Jeg forteller om
livet mitt fra barndom og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, være adoptert, å ha sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, mitt tidligere forhold til vennskap, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», India, sorgen etter mine biologiske foreldre, om letingen etter dem og svaret på spørsmålet: Kommer jeg noen gang til å finne dem, slik at jeg kan møte dem?
Jeg skriver om det som har vært vanskelig, men jeg skriver også om det å finne lykken som den man er født til å være. Gjennom boken finner vi en tråd av negativitet, men mot slutten beskriver jeg hvordan mitt liv forandrer seg til noe positivt ved å få perspektiv på det.
Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man
selv ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv-tretten år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt. Jeg var så sikker på at «Livet» ikke var noe for meg. Det måtte være en feil at jeg var her, fordi jeg ikke taklet det særlig bra, slik tenkte jeg helt til den dagen jeg begynte å få perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje.
Det skal sies at jeg ikke har levd lenge, jeg er bare tjuefem år gammel, men en viktig ting å vite er at det er i starten av livet vi legger grunnstammen for hvordan fremtiden skal se ut. Det siste man skal gjøre er å ta seg selv for gitt, det var det jeg gjorde, tok meg selv for gitt, og fikk heller da ikke noe godt liv.

Jeg vil også gjerne fortelle at denne boken er en selvpublisert bok. Det er mye om og men om en selvpublisert bok er bra eller ikke. Jeg håper at selvpubliseringsbøker har kommet høyere opp på listen i dag enn for ti år siden. Til syvende og sist handler det om å spre de ordene man selv tror på. I mitt tilfelle sa flere av de etablerte forlagene at målgruppe for boken min ikke var stor nok i forhold til de salgstallene de trengte, men for meg betydde ikke det noe. Det som betydde noe for meg var at akkurat min målgruppe var viktig nok til å skrive en bok og derfor ønsket jeg å gi ut boken min uansett. Ulempen med å gi ut en selvpubliseringsbok er at man ikke får den korrekturlesingen og språkvasken som forfattere får hos de etablerte forlagene, men disse ulempene var ikke noe som stoppet meg. Jeg gir ut en bok jeg kan si at jeg er stolt av. Jeg gir ut en ekte, sårbar, ærlig og personlig historie, som jeg har jobbet hardt med.

 

(Dere finner introduksjonen av boken lenger ned!)

Mitt mål med denne boken er å gi støtte til andre som har opplevd noe av det samme som meg. Selv om det kanskje bare er én som finner nytte av boken, ja da har jeg uansett fått en seier! For den éne var en gang meg.

 

 

#nyhet #bok #høst #adopsjon #adoptert #rasisme #psykiskhelse #familie #hverdag

"Jeg trodde jeg kjente hu"

Boken har gått til produksjon og jeg venter på prøvebok! Om ca 4 uker skal boken være i salg i nettbokhandlen, noe jeg både gleder og gruer meg til. Hvorfor jeg gleder meg er fordi dette har vært et prosjekt og en bok jeg har jobbet hardt med og endelig skal jeg gi den ut. Det handler om at jeg gir ut noe som betyr noe for meg, og at jeg har klart å gjennomføre det jeg ønsket. Det er en god følelse å fullføre noe man bare tenkte på engang i tiden.
Men hvorfor gruer jeg meg? Ja... det kan dere lese om i boken.
Boken inneholder noe positivt, men mest negativt, og det jeg snakker om er ikke det letteste å snakke høyt om. Det er ikke like lett å snakke om hvordan man har hatt det, man skal tross alt leve videre også etter at en bok har blitt gitt ut. Jeg gruer meg egentlig ikke til å fortelle om livet mitt, men jeg gruer meg litt til den delen hvor folk som kjenner meg fra Larvik kanskje vil si "Jeg trodde jeg kjente hu..".


Kommer i Oktober!
«Når tankene banker på»
 

Boken vil koste 169,-

Hvorfor skrev jeg en bok om mitt eget liv?

Hvorfor skrev jeg en bok om livet mitt? Og hvem skal egentlig lese den?
Hva har en ung jente egentlig å si til en så stor verden? Er unge mennesker kloke i det hele tatt? Er barn kloke? Ja, noen er det og andre ikke, men det betyr ikke at det ikke ligger en historie bak. Bak hvert enkelt barn og ungdom ligger det en historie som aldri blir fortalt. Vi snakker om fine ting og vi kan snakke om vonde ting, men sjeldent snakker vi om det som virkelig gjør vondt. Hadde vi bare kunnet lese tanker,
tenker mange.
Det er vel kanskje det som gjør at denne boken er spe
siell? At det er mulig å kunne lese mine tanker fra barndommen og ungdomtiden min, ikke bare de fine, men også de vonde. Når jeg var yngre ønsket jeg hele tiden å finne noen som kunne forstå meg eller noe jeg kunne støtte meg til og som jeg kunne føle en samhørighet til. Derfor har jeg valgt å samle alle tankene jeg har hatt gjennom oppveksten og rett og slett gi dem ut i bokform. Jeg har ønsket lenge å kunne være den personen som jeg trengte, en person som kunne fortelle meg sin historie og få meg til å føle at jeg ikke var rar og annerledes bare fordi jeg ikke hadde det bra med meg selv. Jeg lengtet etter noe eller noen som kunne fortelle meg at jeg var bra nok akkurat som den jeg var.
Dette er en bok som er ærlig og personlig, som omhandler blant annet tema
er som det å være annerledes, ensom, få sosial angst, depresjon og selvmordstanker i en ung alder, om egne behov, mitt forhold til familie, å føle seg identitetsløs, letingen etter biologiske foreldre, om rasisme, fremmedfrykt, å være norsk, men likevel ikke, mitt syn på innvandrere, om det å være et menneske, hvordan behandle andre med respekt og om det å bli lykkelig som den man er født til å være.
Boken handler om mitt liv
som annerledes på min måte, men likevel belyser jeg temaer som omhandler barn og ungdommer generelt.


Boken kommer i Oktober og kan kjøpes enkelt som e-bok i alle landets nettbokhandler (Bokens introduksjon kan leses i tidligere innlegg).



#bokhøst #bokhøst2017 #høst #mandag #bok #bøker #forfatter #lesetips #nyhet #hverdag #barndom #psykiskhelse #rasisme

Merkelig å se ansiktet og navnet sitt på forsiden av et bokomslag?

Kommer i oktober!
«
Når tankene banker på»

Merkelig å se ansiktet og navnet sitt på forsiden av et bokomslag? Definitivt! Det er både merkelig, skummelt, spennende og gøy  på samme tid.
At jeg noen gang skulle skrive en bok har bare vært en hemmelig drøm, som ble til et hemmelig prosjekt og nå har det blitt til en bok som skal deles med alle som vil lese. Ja det er gøy, men også skummelt. Det var tross alt rundt 80,000 ord som skulle holdes styr på. hver eneste setning er med på å fortelle om livet mitt og hver eneste setning betyr noe for meg. Jeg er ingen profesjonell skribent som ønsker å forandre verden med min bok, jeg er en alminnelig person med en vanskelig livshistorie som ønsker å inspirere og gi støtte, og noen ganger er det akkurat det man trenger. Man trenger å føle samhørighet på den måten som betyr noe for akkurat hvert enkelt menneske.

(Se mer om boken og introduksjonen av den i tidligere innlegg)
Pris; 169,-





#boknyhet2017 #bokhøst2017 #bok #lesetips #hverdag #barndom #psykiskhelse #rasisme
 

Annerledes, ensom, sosial angst, depresjon, selvmordstanker, rasisme, identitet, lykke...

BOKNYHET!
Kommer i oktober!
«Når tankene banker på»
«Når tankene banker på» handler om livet mitt, en åpen og ærlig historie fra en vinkel som ikke er perfekt. Livet blir ikke alltid slik man ser det for seg, men det finnes alltid en utvei.



169,-

Boken vil bli solgt som E-BOK, og kan enkelt kjøpes i alle nettbokhandler i Norge og kan leses med engang den er i salg.

 

Målgruppe: ungdom og voksne


Mitt navn er Martine Fretheim, i et halvannet år har jeg jobbet med boken min som handler om den vanskelige tiden i livet mitt, jeg skriver om hvordan deler av barndommen min var, om ungdomstiden og litt om voksenlivet mitt i dag. Boken omhandler blant annet det å være annerledes, adoptert, ensom, leve med sosial angst, depresjon, selvmordstanker, oppvekstmiljø, identitet, å føle seg identitetsløs, familie, rasisme, fremmedfrykt, hvordan se «andre», å være menneske, India, biologiske foreldre og letingen etter dem. Jeg skriver mye om den vanskelige tiden, men også skriver jeg om å bli lykkelig som den man er født til å være og hvordan jeg fant et bedre liv.
Denne boken handler om mitt liv som annerledes, men likevel belyser jeg flere temaer som omhandler ungdom generelt. Det er ikke enkelt å være barn og ungdom, alle burde bli sett, hørt og bli tatt på alvor. 


Introduksjonen av boken finner dere under i et annet innlegg.
Kommer et nytt innlegg med lanseringsdato.

Mail: forfattermartinefretheim@gmail.com



#bok #boknyhet2017 #bokhøst2017 #bøker #forfatter #nyhet #lesetips #høst #hverdag #barndom #psykiskhelse #rasisme
 

DEN BESTE GLEDE, ER GLEDEN FOR INGENTING

Når jeg var liten tenkte jeg lite på selve "tanken", Jeg var generelt glad, det var bare øyeblikk som var triste. Jeg bare følte i stedet for å tenke.
Når jeg ble eldre ble jeg bevisst mine egne tanker, det var da gleden skle sakte bort. Jeg burde klart å tenke og vurdere situasjoner før jeg følte, i det minste mens jeg følte. Det finnes alltid en forklaring på en situasjon, og det finnes alltid et stort spekter av følelser man kan føle. Det er alltid nyttig å ha evnen til å kunne se perspektiv på ting før man føler.
Jeg har alltid tenkt mye og vært veldig bevisst over det som skjer rundt meg, men likevel så klarte jeg aldri å tenke gjennom det jeg opplevde. Situasjonen gikk bare rett forbi tankene mine og det førte til at mange vonde følelser dukket opp. Jeg visste heller ikke hvordan jeg skulle håndtere disse følelsene, og jeg ente med å stengte meg selv inne. Jeg var så bevisst, men jeg hadde ingen perspektiv. Tanker blir bare noe vanskelig når bevissthet og perspektivet på ting ikke henger sammen. Jeg forstod vel innerst inne at det fantes mange perspektiver, men jeg klarte aldri å tro på noe annet enn det den dårlige selvtilliten min sa til meg. Det var akkurat som om jeg ikke var verdt noe. I de situasjonene noen sa noe stygt til meg om utseende mitt, så tenkte jeg alltid at det var meg det var noe galt med, jeg klarte aldri å tenke at det kanskje var dem som hadde dårlig selvtillit, eller at de var ekle mot meg for å få bedre selvbilde selv.
Hvis noen er ekle mot meg i dag, så tenker jeg på disse perspektivene, jeg tenker at jeg er den jeg er, jeg er god som den jeg er og det er synd på dem som ikke har god nok selvtillit eller selvbilde til å kunne la meg være i fred. Jeg klarer å tenke før jeg føler, og om ikke, så klarer jeg ganske kjapt å hente meg inn igjen slik at jeg kan tenke, og trenger da ikke å kjenne like mye på vonde følelser. Jo færre vonde følelser, jo flere gode.


"Deiligst av alle gleder
er gleden for slett ingenting,
ikke for noe du kan eller vil,
gleden for intet og gleden for alt,
gleden fordi du er til
"
- Axel Juel
.




 

"NÅR TANKENE BANKER PÅ" - INTRODUKSJON AV BOKEN MIN SOM HANDLER OM LIVET MITT.

Kommer i oktober!
«
Når tankene banker på»



OM BOKEN: I denne boken tar jeg dere med inn i min verden, mine tanker og den vonde perioden av livet mitt. Jeg forteller om barndommen min og frem til voksenlivet, kanskje mest forteller jeg om ungdomstiden min. Jeg forteller om det å føle seg annerledes, å ha sosial angst, få depresjon og selvmordstanker i en alder av elleve år, oppvekstmiljø, familie, å føle seg identitetsløs, rasisme, fremmedfrykt, mitt syn på innvadrere, å være menneske, hvordan se «den andre», India, sorgen etter mine biologiske foreldre og letingen etter dem. Å være barn og ungdom er ikke alltid like enkelt, det kan være ganske så krevende og vanskelig mange ganger, spesielt når andre rundt ikke forstår på den måten man ønsker å bli forstått. Vi leter etter å være noe, både for andre og for oss selv, når vi ikke finner noe meningsfylt blir livet et koas å leve. Verden kan faktisk være et smertefult sted å befinne seg. I løpet av tolv år gikk jeg gjennom mange tanker og følelser, til slutt fant jeg ut av hva akkurat jeg trengte i livet for å være lykkelig. Da jeg var ungdom trodde jeg at livet mitt bare skulle være slik det var, trist og mørkt, helt til jeg fikk perspektiv på livet og forstod at det faktisk var et valg jeg måtte ta for at en forandring skulle skje. Boken handler om meg og mitt liv som annerledes, men likevel belyser jeg flere temaer som kanskje mange ungdommer generelt vil kjenne seg igjen i.

Jeg har valgt å dele introduksjonen til boken min, "NÅR TANKENE BANKER PÅ", med dere lesere. Boken kommer ut i oktober! Jeg kommer til å publisere et innlegg straks jeg vet datoen på publiseringen, og når boken er ute i nettbokhandelen. Boken blir solgt som e-bok og kan snart kjøpes i alle landets nettbokhandler. Prisen vil være;
169,-



 


#bok #boknyhet2017 #nyhet #bøker #forfatter #lesetips #hverdag #psykiskhelse #barndom #rasisme
 

SIGNERING AV KONTRAKT

Ja. I dag har jeg altså signert kontrakten med Kolofon forlag, ingen vei tilbake, men det er jeg glad for. Dette er noe jeg ønsker å gjøre.
Boken min er en selvpubliseringsbok, men det spiller ingen rolle for meg så lenge jeg kan få skrive.
Da jeg først ønsket å gi ut bok sendte jeg først min idé til en rekke forlag for å høre hva de syntes om den, fra nesten alle forlag fikk jeg en tilbakemelding som lød slik: "Dette er absolutt en aktuell Idé og bok, men den vil nok ikke rekke ut til en så stor målgruppe som det vi ønsker, men vi anbefaler deg å sende inn din idé til andre forlag som kanskje ser litt annerledes på malgruppe og økonomi. Selv om du får avslag hos oss, betyr ikke det at boken din er dårlig. Masse lykke til videre!". 
Jeg var fast bestemt på at dette var en bok jeg ønsket å gi ut. Til slutt sendte jeg inn boken min til Kolofon og dermed var prosessen i gang, det eneste jeg bekymret meg over var språket mitt, da en språkvask og korrektur ikke var inkludert slik som i andre forlag. Jeg brukte to måneder på å korrekturlese boken min selv, 185 A4 sider med tekst, heldigvis bruker jeg ikke et vanskelig språk i boken, fordi målgruppen min er både ungdommer og voksne.

BOKPROSESSEN

For tjue år siden tenkte jeg ikke på hva jeg skulle gjøre i livet.
For femten år siden trodde jeg at jeg aldri skulle oppnå noe i livet mitt.
For ti år siden ville jeg ikke oppnå noe i livet.
For fem år siden begynte jeg å tenke på at det måtte finnes et bedre liv for meg.
I dag sitter jeg her med min egen bok, i dag sitter jeg her og har oppnådd noe, jeg sitter her med noe jeg kan være stolt av, jeg sitter her og har gjort det jeg frykter mest: snakke om følelser, jeg sitter her og kan føle meg modig. Og ikke minst, jeg sitter faktisk her i dag.

Denne bokprosessen tok nitten måneder. Det har vært en tung, men også en fantastisk prosess. Det ble mange intense kvelder og mange tårer, men også mye glede og støtte. Jeg har skrevet nesten hver kveld i et halvannet år, det har også blitt mange helger hvor jeg har måtte prioritere boken fremfor min lille familien, men likevel så har de støttet meg fult og helt, det setter jeg stor pris på. Min samboer har trodd på meg hele veien og det betyr mye. Han har hele veien forstått hvor vanskelig dette har vært for meg, og jeg har forstått hvor vankelig dette har vært for han. Det har ikke bare vært lett for min samboer å være rundt meg de kveldene det har vært tøft. Noe av innholdet i boken var vanskelig å jobbe med, og det kunne han merke på humøret mitt. Jeg var mye trist, men det som gjorde alt verdt det var at jeg hadde det så mye bedre etter jeg hadde fått skrevet det ned. Han visste innerst inne at denne bokprosessen var noe jeg hadde godt av.
Da jeg startet å skrive denne boken gikk jeg gjennom en del tekster jeg hadde skrevet tidligere og brukte dem som inspirasjon. Jeg visste hele veien hva jeg hadde lyst til å si, det vanskelige var å få skrevet det ned. Hvordan skulle jeg gjøre dette? Jeg som ikke hadde noen erfaring med å skrive. Til slutt ble det altså en bok ut av det. Det er nok en bok for en mindre målgruppe, men ikke en så liten målgruppe som det folk flest tror. I denne boken har jeg delt mange av tankene mine som jeg har båret på i mange år, det er ingen perfekt bok, og jeg er definitivt ikke perfekt, men denne boken er en måte å dele av seg selv på. Det er det man trenger i vonde perioder, man trenger ikke å høre hvor perfekte alle skal være og hvor perfekt alt skal være, det man trenger er at noen er ærlige om hvordan livet faktisk kan være og bli noen ganger.

#bokhøst2017 #boknyhet #nyhet #hverdag #lesetips #barndom #rasisme #psykiskhelse

VELKOMMEN TIL MIN SIDE

Hei og velkommen til denne bloggen.
I forbindelse med utgivelse av boken min "
Når tankene banker på" har jeg valgt å opprette en blogg i stedet for en hjemmeside, slik at både dere og jeg kan dele tanker og spørsmål i forhold til de temaene som jeg har skrevet om.
Dere kan også skrive til meg på mail "forfattermartinefretheim@gmail.com".